Om setningsskader i bygninger

Hva er en setningsskade?

Set­nings­ska­der opp­trer ofte etter tid. De fleste nybygg vil i en eller annen fase av byg­gin­gen sette seg i ter­ren­get. Dette vil nor­malt med­føre visse sprekk­dan­nel­ser og noe skjev­he­ter. Bare når dette over­går nor­mer fast­satt i bygge­for­skrif­ter kan det med­føre ansvar for pro­sjek­te­rende eller bygg ansvarlig. 

Se nær­mere i NBI Bygg­forsk om stan­dar­der for avvik.

På eksis­te­rende boli­ger kan set­nings­ska­der utlø­ses på for­skjel­lige måter, blant annet ved end­ring av grunnvannstanden. 

Hva skyldes setningsskader?

Grovt sett vil set­nings­ska­der som kan med­føre man­gels-ansvar ha bak­grunn i mang­lende pro­sjek­te­ring eller utfø­ring av grunn­ar­bei­der. Der­som byg­get står på fjell­grunn eller annen fast grunn vil det van­lig­vis være utfø­rel­sen eller mate­ria­lene som ikke hol­der mål. I bygge­grunn hvor det ikke er faste grunn­for­hold benyt­ter man ofte diverse meto­der for å kom­pen­sere for den påførte tyng­den byg­get utgjør. Der­som dette ikke gjen­nom­fø­res fullt ut, lenge nok eller uten til­strek­ke­lig tyngde vil det kunne resul­tere i setninger. 

Se også: http://www.mynewsdesk.com/no/ngi/latest_news/tag/setningsskader

Utbedring

Det er i de senere år kom­met til en del nye meto­der for utbed­ring. Dette betyr at bygg som tid­li­gere måtte kon­dem­ne­res nå kan utbed­res og i andre til­fel­ler blir dette rime­li­gere enn før.

Se mer: http://www.nyteknikk.no/Smart-metode-for-oppretting-av-gulv-med-setningsskader

Hva gjør jeg?

Det er vik­tig å rekla­mere så snart du får kjenn­skap til for­hol­det. Du må altså ikke vente i tro på at det eksis­te­rer en 5 års frist. Dette er den ende­lig gren­sen for rekla­ma­sjon og alle­rede noen få måne­der etter du har opp­da­get fei­len kan det være for sent å reklamere.

Se også: https://www.huseierne.no/alt-om-bolig/kjop-og-salg-av-bolig/reklamasjon/

Det er videre vik­tig å få en sak­kyn­dig gjen­nom­gang av byg­get. Over­lat ikke dette til utbyg­ger men enga­sjer en med spe­sial­kom­pe­tanse på området.

Setninger i borettslag

I boretts­lag har man ofte hatt en eks­tra pro­blem­stil­ling ved at boretts­la­get har over­tatt byg­get. I og med at bolig­bygge­la­get har vært den reelle mot­part til entre­pre­nø­ren har ofte boretts­la­get stolt på at bolig­bygge­la­get ryd­der opp. Like­vel har boretts­la­get i flere til­fel­ler blitt sit­tende med ansva­ret som de for­melle eiere av byg­get. Det er der­for vik­tig å bringe på det rene skrift­lig hvor vidt bolig­bygge­la­get vil ta ansvar fullt ut for utbed­rin­gen. Hvis de bare tar ansvar for opp­føl­ging over­for utbyg­ger er det vik­tig å følge opp dette selv med egne fagkyndige.

Trenger jeg juridisk hjelp?

Først og fremst tren­ger du å få tek­nisk bistand til å kart­legge pro­ble­met. Der­som dette viser at det er set­nin­ger som enten er under utvik­ling eller alle­rede har gitt større skjev­he­ter enn for­skrif­tene til­sier bør du søke juri­disk hjelp. 

Der­som du er med­lem av Hus­ei­er­nes Lands­for­bund vil du ha krav på en gra­tis gjen­nom­gang av pro­ble­met og vei­led­ning til hva du tren­ger å gjøre videre.

Rettshjelp

I slike saker vil du nor­malt ha krav på retts­hjelp i for­sik­rin­gen din. Da vil for­sik­rings­sel­ska­pet betale 80% av kost­na­dene til sak­kyn­dig, advo­kat, geby­rer etc opp til kr 100.000,- Fast egen­an­del varie­rer fra kr 2.000,- til kr 4.000,- . For Sam­eier og boretts­lag er den faste egen­an­de­len høy­ere mens den øvre gren­sen er økt til opp­til kr 250.000,-

Se også: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1992–12-04–904

Av Olav Vil­nes, advo­kat Vestfold